Kjære Mor og Far

No er Etiopia veka ferdig, og om tre timar reiser me mot flyplassen, halv fire går flyet til Nairobi, landar I Bergen 22.50 i morgon kveld, og måndag er det beinhardt med kollokvie med minst to smartingar som skal putta litt biokjemi inn i hønsehjernen min. (thyroidea, aha, TSH noko forhøya men FTH4 normal, sikkert insipient hypothyerose): Har blitt i overkant mykje reising siste året, så minus to turar til Stockholm, og ein til Hynjo skal eg mure meg inne i Fridalen ( i nyinnkjøpt gabi) og sova og lesa gode bøker. (nei, vent eg har indremedisin 2 fom 5. Oktober og skal kjempa mot vindmøllene aka utvekslingskoordinator).

I dag har eg handla, masse, og for å sei da sånn Thea, tam tam tam, den etterlyste tromma du mase sånn etter er snart på veg til Fridalen, eg kreve dog at den er på display til all æve! For da blir liksom ikkje meir pinsamt enn å dra rundt på ei bongtromma, Addis eller ei.

På Elfenbeinskysten (kallenamnet til shopping omr) får du kjøpt alt mogleg Afrika- junk, og ein antikkbolle som og er på veg til Fridalen. Eg meinte den var meir skitten enn antikk, men har ein visjon om meg, bollen ( grundig reingjort) og ein framtidig heim.

Er Meskel feiring i Addis i dag, me sto over heile greia, som inneber mellom 200 000 og 500 000 mennesker samla på Meskel Sq. For å feira ’finding of the true cross’. Thomas var nede i folkemengda for to år sidan og frykta for livet sitt, Mari tenke ; ehm, da utgår. Eg like meg godt i Etty, men dei evige jaktmarker har eg ikkje tenkt å tilbringa her.

Når det er sagt, eg skal tilbake. Og jobba. Og måla hovud sjølvsagt. Men me er komt langt på veg, i går var gutane ute å cruisa rundt med Hagos til Region 14, st. Mary (som Hagos kalla meg, før eg anklaga han for seksuelltrakasering) haldt seg heime og skypa med grannelandet. Møtet hadde godt bra, og eg trur at Thomas og eg har fått gjort da me kom her for. Joy!

Eg er glad for at eg reiste. Ja, eg er dritlei no etter ein særs hektisk periode. Ja, eg er trøytt. Nei, eg kan ikkje alt like godt til eksamen.


Men som Mark Twain sa (og han seier det betre enn meg):

’ Twenty years from now you will be more disappointed by the things you didn't do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover.’

No er det slutt på blogging for denne gang, til neste gang M eller M reiser til Etiopia. Ishi!

Anders: jeg må ha et bilde av mentorene våre.
Thomas: ein skal høyre mykje før øyra dett av.

I dei Koreansk- Norske leikane vann me soleklart, og premien; ein klase bananer. Men det er klart det gikk fint, med så sterke gutter.

Mr. Kim skipa håndbak konkurranse, der det måtte vere ein kvinnelig deltakar på kvart lag, Mari var den heldige på team Norway. Etter å ha knust Mr. Kim si svake kone i semien måtte eg i finalen møte den største koreanaren som dei fant. Heldig, eg glede meg.

Dr. Pearson står i bakgrunnen og fnise og tek bilde.

.

Gutane: Lås håndleddet!
Mari: hæææ?

Eg nekte å gi meg sjølv om du er koreansk, veg 120 kg og er gutt. EG NEKTE. Sta esel.

Tross tapper innsats, her må eg sjå meg slått.

I dag har me gjort brotsverk i Addis, me køyrte fem i ein taxi- pluss sjåføren. Mr. Taxi driver var særs særs skeptisk, siden han kunne få bot for dette, heile 140 birr (og fire piskeslag (hehe, tulla!) ) for å gjere dette. Me sa at me skulle betale om han kunne få oss snøgt heim til koreansk tang og tare som vert servert med asiatisk presisjon på slaget fem. Kvifor ikkje ta to taxiar, nei du skjønar, det er vel ikkje noko som er betre enn kroppskontakt. Særskilt Anders sine lår oppå hoftekammen min, og Arvid sin arm lettare henslengt rundt aksla mi (det siste for å halde meg inni bilen dersom døra gjekk opp, noko den tilstadighet 'nesten' gjorde.

Ellers har Burugla og eg hatt kvalitetstid i Kasanchess idag, etter å ha beundra to tre timar ferske babyar på fødestua til klinikken (med slim og blod og anna gufs) tok me ein kaffipause med såkalla Dia 2 kaffi og små skravling på amharisk, noko Buruglo trur eg snakke flytande.



Buruglo (nei, ho heite ikkje da, ja, eg veit ikkje kva ho heite, og ja eg hadde nok aldri lært meg da uansett. Visse ting er innarbeidda i den Idsøske- Wiksneske atmosfære).



Ellers har Anders innført ein konkurranse om å ta det beste barnebilde på klinikkane. Eg bidreg med desse før eg reiser heim til Noreg.







Slik ser morgonen ut i Gergji. Høyre eg tonane til Morgonstemning frå Peer Gynt? Ikkje?



Byråkratiet er utsett til i morgon. I dag tok me heller lunsj på Hilton. Luksus. Luksus. Og latterligt billigt. Eg valgte 'Mexican chicken sallad' merka som vegetarrett i menyen. Finn ein feil!

Ellers så kjede eg meg om kveldane, mykje eksamenslesing, kunne egentlig tenkt meg og pakka ned bøkene og fore på Friendship, Lime Tree eller Hilton og lest, men da innebere taxi køyring åleina, noko ikkje dei 9 gutane bifalle.
Sitat Torfinn: Da hadde ikkje damo mitt fått lov til. Så då sitte eg no her og ser på J-J som i skrivande stund har diare og spring rundt med ein luftreinsar heilt fortvila. Eg prøve å sei eg ikkje bryr meg om lukta, men me snakke ikkje samme språk. Kanskje ho forstår amharisk betre?

Noe å tenke på;
Skjer da meg noe her i Addis, blir sykehusene reknet som så dårlige at jeg blir evakuert til Nairobi, før du får sagt karibu Kenya. Da er det litt skummelt i løpet av de siste 48 timene har eg vert døden nær minst tre ganger i taxi. Som Thomas sier; man må lere seg å leve med risikoen. Det finnest forresten ikke fragmin i landet (anti- koagulant, profylakse ved operasjoner). Kjære mamma og pappa., takk for reiseforsikringen min.

På klinikken i dag fikk vi (og sykepleierene) målt en hel haug, ja bokstaveligtalt, det kom nemmelig en Toyota Hiace med 10-15 barnehjemsbarn ml 1-12 mnd i bagasjerommet. I morgen skal Thomas og jeg forsøke å få audiens oss Region 14, som sitter på makten for helsedistrikt Addis. Dette for å unngå at noen føler seg trakket på, for akkurat nå føler vi vel at vi skyter først og ber om godkjenning etterpå. Vi tramper litt rundt i WHO sitt blomsterbedd og, så i morgen skal vi jobbe mot byråkratiet. Ellers er det skuffende lite injera spising, kun ris inntatt med spisepinner (ergo ikke så mye ris…høhø) og ananas, dette fordi jeg har murt meg et lite fort av bøker på kveldstid og kan ikke springe rundt og leve et ekstravagant restaurantutforskingsliv som Miriam og jeg gjorde sist gang. Dagens kulinariske høydepunkt var nok en yoghurt som var skilt og sur.

Engelsken min er gått inn i Etiopia- modus.
'you know Kasanchess, total station?'
'no, pay five zero'
'no, farengi price!'
'have change'
'kilo when borne'
og ikkje minst klassikaren
' holyday finished, go home'

Buruglo: Where is Mariam+
Mari: Mariam at home
Buruglo: Married?
Mari: Mariam?
Buruglo: with dr!
Mari: no, not married
Buruglo: Married before kids
Mari: Yes, no kids
Buruglo: nice they have married.
Mari: JAVEL!

Ellers må da virkelig nevnast da utvalget eg har på iPoden fortida, når eg synkroniserte den før eg reiste var eg så heldig (?) at eg synkroniserte den med Miriam sin backup av musikk på min eksterne harddisk, og iflg Miriam (dette trur eg er eit skalkesjul) er mesteparten ting og tang bror Wiksnes har lasta ned i perioden 2004- 2006. Så her sitte eg no å nynne på ’en jävel på kärlek’ og fotballsanger frå x- anntall tippeliga lag og ikkje minst, ’eg kjeme frå karmøy’ med the Busserulls.

For dei som over middels interessert i helsetilstanden min har eg fått noko gøy, håpe da forsvinne til eg skal til Stockholm. Tenk Madicken og bruk fantasien. Forslag på kva som feile meg mottas i kommentarfeltet.

Amahrinja, tenish tenish. (eg snakkar lite amharisk).
Gumare= flodhest
Ambessa= løva
Azo= krokodille

Nytt reklame bilde for Anders:

'Hei, jeg heter Anders og forsøker å redde små etiopiske barn'.

Han hadde vertfall ein god innsats dag 1 på klinikken, og som han sa det 'dette blir bra!'-

Tilbake på Klinikken i Kasanchess. Tilbake til hodemålingar. Tilbake til mappa med exposed children (HIV- eksponerte). Tilbake til plumpy nut. Tilbake til MUAC- målingar. Tilbake til tankekart som diagnostisk virkemiddel. Tilbake til WHO- finansiert. Tibake til IKEA-måleband. Tilbake til oppkast og de-worming. Tilbake til utfylling av skjema og lengting etter lunsj. Tilbake til å vera evigt trøtt. Tilbake til chai på gårdsplassen. Tilbake til den skumle hvite dokka som virkelig virke mot sin hensikt. Tilbake til gobez og konjo. Tilbake til realiteten om at den ungen som kjem inn døra, som ikkje tek til seg næring døyr nok døyr før du reiser heim. Tilbake til HIV- testing. Tilbake MED hovudomkrins- grafar!

Tilbake til søster Helena og Buruglo som gav meg den største klemmen eg har fått til no i år. (desverre er mange av personalet flytta til nye klinikkar). Men sister Helena og Buruglo spurte båe etter dr. Jan og 'friend'/Mariam.

Har funne ut at da besta med Addis (utenom macchiato, injera wot, minibus og og geiter i gatene) er at eg kan siga rundt i Fjällrevenbuska mi og Havaians døgnet rundt uten å føle meg shabby, snarare tvert i mot.

Eg er forresten lei tang og tare og ete da faktum at eg må spise frukost med spisepinner (ser ikkje bra ut!). Sør- Koreansk mat, lei dag fire.

Ellers så freista eg å ringe pappa idag vha Skype, hadde nok hatt bedre tilkobling hadde eg ringt i frå månen, tiltross for at koreanarane betale over 10 000 kroner mnd for å ha internett så dei kan kommunisera med Seule. Hehe.

også ja,

Miriam mm, spar eksamensoppgåve og kasuestikkgjennomgang til eg kjeme attende! Eg kan ha med tax- free snop som kompensasjon.
Avtale.

Herr H er forresten observert, han herje på inne på MCM. Gårsdagens er litt lett lening til n. vagus under ein ryggvirvel operasjon. Så itillegg til å lika småjente frå Noreg så er han verkeleg så talentlaus som prof. Wester skal ha det til.

'Jag har tid, jag har lediga dagar, där jag sitter och klagar
och längtar till fredan, precis som du
Kan du höra hur det låter i ditt vilsna skratt?
Kan du känna hur det gnager i natt?
Det kallas tvivel...
Här står livet i farstun, så nära inpå
men det är nåt som gnager ändå
Det kallas tvivel..'

Dei to hovudomrkinsveteranarane er veldig spente og veldig glade for at me vonleg har komt et steg lengre på prosjektet.

Her står Anders, Arvid og Joakim utanføre klinikken i Kasanhess, spente på kva mottagelse me kommer til å få.

Litt meir studiebilde, siden det er stortsett det eg har gjort idag. Legg merke til at kaffikoppen og håndkremen er med på tur. Samme med rosa moleskin så eg kan skriva ned alle dei emosjonelle kjenslene mine, for å spara dåke meine eg.

No har me vore ute å spist injera, og som Anders (ein etiopisk førstereisgut) sa det; takk for at dere tok meg med! det var greit, men spriten var bedre.

Arvid, Thomas og eg fråtsa i injera, doro wot, tibs og skylte det ned med ambo. Dei andre observerte.

Ellers er dei jo ni gutar frå Norge her nå, og så meg da, så sjølvsagt blir eg ; nurse Mary.

I morgen begynner vi forhåpentligvis med arbeidet vårt. Spent på om vi reiser ut til klinikken i Kasanchess allerede i morgen, eg glede meg vertfall.

Ellers har det vore end of ramadan i dag, så du kan sei at minareten har tatt heilt av.

Oppdatert sakne lista:
1. Miriam (du glor vertfall mindre enn J-J)
2. Livet før NRK trua med å sende torpedoar etter meg.
3. Sofie for faglig diskusjon.
4. Kari (vist nok).

Thomas på veg til Addis.